Den blodtørstige jegeren

Hver høst forvandles den ellers snille og fredfulle meg, til ett blodtørstig beist.

Jeg tar med meg min blodtørstige hund og drar på jakt etter blod, død og elendighet med mine medsammensvorne krigsfeller.

I september hvert år, går vi bananas og dreper for fote. Alt dette dokumenterer vi på sosiale media.

Vel hvertfall så brukte jeg å legge ut bevis på mine drapstokt...

Jeg har denne høsten bevisst latt være å legge ut bilder av vilt. Årsaken til dette er at det tydeligvis er støtende for enkelte.

Jeg skjønner det. Kanskje det er verre å se en død rype på Facebook enn det man daglig ser på nyhetssendinger og nettaviser?

Til deg som tror at vi jegere er en trussel for dyrebestanden:

Hvis du tror at en overvektig, middelaldrende familiemann er en fare for rypebestanden, så har du virkelig ikke satt deg inn i saken.

Jeg kan garantere deg at det finnes både bevingede og firbeinte jegere som er mye mere effektiv enn meg. Og de jakter hele året 24/7 for å overleve. De humrer sikkert litt av meg når jeg kommer pesende og svett, vandrende i marka.

Jeg kan også opplyse at ryper, gjess, harer og andre ville dyr faktisk bor ute i naturen. Naturen kan være nådeløs og forholdene for at f.eks rypekyllinger overlever våren og sommeren svinger veldig.

Hvis vi da tar med i betraktningen sykdommer, kraftlinjer, påkjørsler og reingjerder, skjønner man at en overvektig jeger ikke akkurat er så utslagsgivende for viltets overlevelse.

Til deg som tror jeg ikke liker dyr.

Ryper, gjess, elg, harer osv er mat. Nydelig mat...

Mye bedre enn MUK og kyllinger som er avlet fram til mat.

Kjøttet som du spiser er ikke produsert på Rema 1000, KIWI, COOP, joker osv. Det er dyr som har blitt drept for at du skal få mat, for at du igjen skal overleve.

Rypa som jegeren skyter blir avlivd på ett humant vis og har nok hatt ett bedre liv enn en kylling på en kyllingfabrikk.

Viltet vi dreper, blir behandlet med den største respekt, og blir spist som festmat, under middager som nærmest kan beskrives som seremonier. Servert med god drikke og enda bedre skrøner.

Vi skjønner at dyr dør for å bli til mat.

Og bare så det er sagt. Jeg elsker dyr. Jeg synes de er flotte å se på. Spesielt ute i naturen.

Til deg som tror at vi som jakter rype med hund "støvsuger" terrenget og dreper alt vi kommer over.

Det er ikke slik det er! Har du noen gang sett en fuglehund miste hodet fullstendig og jage alt av fugl nærmest ut av kommunegrensen?!?

Tror dere at vi bestiller hunden på ebay, pakker den ut og drar rett ut og skyter alt av ryper som finnes innenfor vår rekkevidde?

Det ligger noen timer trening i en velfungerende fuglehund. Det er mange gang vi hadde fått mere uttelling med å la hunden være igjen hjemme.

Det er nemlig ikke sånn at det kommer en ny forbedret software som vi kan installere i hunden når hunden ikke funker.

Og det er ikke bestandig at rypa er så samarbeidsvillig heller.

Men, når alt klaffer er følelsen ubeskrivelig. Hundens eier viser en dårlig skjult stolthet og man vet at man har en historie å fortelle til kompisene på kvelden. Denne historien kan man fortelle i det uendelige.

En annen ting at vi som jakter med hund har mye bedre odds for å finne skadeskutt vilt. Noe som potensielt kan føre til mindre lidelse og unødvendig død.

Og hunden er viktig for oss. Blir den syk eller skadet steller vi den som om det var barnet vårt. Den er vår venn gjennom hele livet dens og når den dør er sorgen enorm.

Hvorfor jakter jeg?

Ikke fordi jeg er sadistisk, morderisk og nyter å drepe.

Det er fordi jeg liker å være ute i naturen. Det gir meg opplevelser for livet og det er god trim.

Det dannes også kameratskap. Mine jaktkompiser er venner gjennom hele året, ikke bare på høsten. De stiller opp for meg hele året.

Når vi er på tur skaper vi minner, skrøner og historier som er gode å ha når det kjennes nødvendig og dra de fram.

Vi sitter ofte på kveldene og snakker om alt som opptar oss. Vi spøker med hverandre og vi har det rett og slett gøy.

Når turen er over deles viltet uselvisk og rettferdig mellom oss og vi gleder oss til neste tur og det den vil bringe oss.

Lørdag

Starta dagen med 1 time fatburn på tredemølla etterfulgt av lett styrketrening i en time.

Jeg har hvilt i 2 dager pga en helt for jævlig gangsperre, så det var greit å få rørt seg litt i dag.

Klokkejæveln var også fornøyd. Etter treninga så var det å hive i seg en apeloff og litt protein og bcaa.

Det er en utfordring å lage mat med lite kalorier uten å måtte egen middag selv. Resten av familien er jo ikke tjukkaser, så da må man vri hodet litt for å slippe det.

I går ble det fredagsbiff og i dag ble det pizza med søtpotetbunn. Alle i huset likte den, så dette blir vi å lage flere ganger.

Er ikke helt ferdig med feitnessen for i dag. Vi bor jo på fuckings nordpolen, så jeg har en liten jobb å gjøre.

Den hvite dritten har ramla av taket og rett på altanen. Kan ikke si jeg gleder meg.

Rekkverket er 1,15 meter høyt pga sikkerhet. Geir og jeg bygde en altan for noen år siden som mest minner om en binge...

Nå ligger jeg bare på sofaen og gruer meg samtidig som jeg prøver å finne guts til å starte å måke bort faenskapet.

Har fått spørsmål om oppskriften til bunnen. Her er den. Burde prøves. 😋

400-500 gram søtpotet

120-150 gram havremel

1 egg

krydder. (Oregano, hvitløkspepper, paprika og chilipepper bruker jeg)

Skrell søtpoteten

Kutt opp i terninger og kok mør.

Mos poteten

Ha i egg, havremel og krydder.

Forstek bunnen i 10-15 min på 200 grader, til den blir lett brun.

La den hvile til den er kald.

Ha på topping og stek til osten er gylden.

Outfit

Idag har vi testet outfit.

Først denne nydelige gule saken her.

De rosa skoene er ikke en del av outfiten.

Siden den ikke puster så egner den seg dårlig til feitness. Det blir en smule varmt inni den...

I tillegg er det kanskje litt tungt å drive feitness med gassmaske.

Etter den testet vi denne hvite saken her.

Den puster litt bedre og egner seg nok derfor bedre til feitness innendørs.

Hvis jeg tar på denne og drar til Nordkapp treningssenter, så tror jeg at jeg får lokalet for meg selv.

Er litt usikker på hvor man får kjøpt disse outfitene. De er sponset, men jeg kan undersøke det hvis noen kunne tenke seg ett av eller begge outfitene.

De er romslig på størrelse.

Modell på bildene er min makker.

Mamma har bursdag

Mamma ble født for 69 år siden. Min avdøde mormor Ravna hadde sin ellevte fødsel i en lavvo mellom Jergul og Bieskenjarg.

Det var nok litt av en fødsel på finnmarksvidda i februar.

Min avdøde morfar Mikkel Somby var opptatt med lennsmannskyss med reinsdyr og pulk, han kunne ikke bistå under fødselen

Til fødselshjelp hadde mormor kun sine egne barn. Mamma er den yngste i søskenflokken.

Mamma er en uhorvelig sprek liten dame. Både i munntøyet og til bens.

Og det er ikke rart når jeg minnes min kjære mormor. En fantastisk dame som ble 97 år før hun gikk bort.

Jeg husker henne som en blid dame som var klar i hodet til det siste. Og ett arbeidsjern.

I fjor sommer når vi var på fisketur, kun mamma og jeg, måtte jeg si til henne at vi kanskje skulle gå ned av fjellet, siden klokka var to på natta og jeg skulle på jobb klokka 8.

Det er rart å tenke på at hun blir 70 neste år. Men samtidig, når jeg ser hennes søsken på rundt 80 år er i full drift ved slaktegjerdet, så tenker jeg at 70 er ingen alder.

Dagen i dag har vi feiret med biffmiddag og kaker.

Pappa hadde bakt marsipankake. Han ventet med pyntinga slik at Fredrik og Emil fikk gjøre det.

Ellers har det vært en feitnessfri dag. Var stiv og støl i går. Jeg droppa innebandy siden jeg rett og slett ikke orket.

Isteden gikk jeg meg en kveldstur opp Natobakken. Diva og jeg fikk med oss Torgrim og King.

Diva satte nok også pris på at King ikke er like amorøs som Rock.

Jeg synes det er utrolig godt å trimme samtidig som man får slått av en prat med en venn.

Diva likte nok å gå tur som forløp uten gjentatte overgrepsforsøk fra en amorøs hund.

Takk for turen gutter og gratulerer med dagen Mamma.

Gangsperre

Det kjennes ut som noen har vært å injisert bensin i lårene og skuldrene mine i natt. Og ikke 98 oktan, den som smører. Nei det må må være 95 blyfri.

Har gange som en and og vondt i hele kroppen.

Var nok litt ambisøs i går.

Hadde en fin tur i går kveld med Raymond.

Diva var nok litt lei Rock eneste. Hun er en rolig og grei Irsk setter tispe på 7 år. Rock er en amorøs hanhund på 8 måneder. Hun ville bare gå tur, mens han hadde en agenda.

Det gikk seg til etter at hun sa i fra som jenter bruke å gjøre når vi gutta blir litt vel ivrig. Han var også like god til å ta ett hint som vi gutta er.

Rock er en god gutt og håper det blir flere turer med Raymond og Rock. Vet ikke om Diva er enig, men hun blir nok vant til Rock etterhvert.

Nå har Mari kledd på seg treningstøy så da er det bare å komme seg ut. Gruer meg...

Få se om jeg gidder/klarer innebandy i dag. Foreløpig ser det dårlig ut. Kroppen er stiv og støl, moralen likeså.

Vi blogges.

Full gass

Starta dagen med havregrøt til frokost. Begynner å bli vant med å spise sagflis. Det å finne en rosin blandt sagflisen er en befrielse.

Så var det rett på Nordkapp treningssenter en times tid. Da ble det proteinpulver, bcaa og en boks ananas etter treningen.

Etter det var det å handle inn litt mat, levere lysestakene som ble brukt i helga før vi returnerte det som ble til overs av vin som ble kjøpt inn til festen.

Dro så hjem og slukte en boks tunfisk og en banan. Fikk tunfisken i bursdagsgave. Kong Oscar hot thai. Den var sterk men god.

Lagde finnebiff til middag.

450 gram finnebiff

200 gram champignon

1 løk

1 boks lett creme fraishe.

Krydre det godt og server med brokkoli, potet og litt tyttebær.

Maten var god. Kl 16.30 skulle Emil på fotballtrening. Tenkte jeg skulle chille litt mens de spilte fotball.

Tenkte feil. Det var bare 4 barn der, så jeg ble satt i spilling sammen med barna og treneren Hilde.

Samtlige er i vesentlig bedre form enn meg for å si det sånn....

Når jeg kom hjem så unnet jeg meg et stykke fromagekake. Det var så godt at jeg ble helt salig. Det var uten ett snev av dårlig samvittighet.

Nå er det snart bare å kle på seg igjen og gå tur med hunden.

Tror jeg kommer til å sove godt i natt. Det føles hvertfall slik.

Nordkapp treningssenter

I dag ble det en tur innom Nordkapp Treningssenter. Finnmarksykehuset har vært sponsor av mitt abbonement på NT i mange år.

Kan vel konkludere med at det har vært god butikk for NT hittil. Jeg har ikke akkurat slitt ut hverken dørene eller apparatene på NT.

Dette ser det ut til at jeg endelig får gjort noe med. Min arbeidsgiver er opptatt av at vi skal holde oss i form. Jeg, derimot har vel ikke fokusert så veldig mye på det samme.

Nordkapp treningsenter har vel det som trenges for både feitness og fitnessutøvere, så det finnes ingen unnskyldninger.

Mari bidrar i prosjekt tjukkas og hennes siste stunt er at hun har kjøpt medlemsskap hos NT.

Idag ble det 20 min på mølla i rolig tempo etterfulgt av bryst og tricepstrening. I morgen står rygg og biceps for tur.

Siden jeg er over gjennomsnittet bedagelig, er jeg avhengig av å bli sparka litt i gang. Dørstokkmila er ikke bare en klisje for meg.

Jeg har skapt noen allianser allerede, og hvis noen vil joine meg i jobben med å få en tosifret vekt og en hyggeligere BMI, så setter jeg veldig pris på det.

Når man har selskap og avtaler er det vanskeligere for meg å ta den lette veien.

I går ble Gerhild med meg. Det ble nesten 7 km. Hadde jeg vært alene så hadde det kanskje blitt kun 3 km.

Mari skal trene litt sammen med meg, selv om hun ikke akkurat er hverken overvektig eller i dårlig form.

Bjørg har fått meg til å prøve meg på å danse swing. Det grugleder jeg meg litt til. Det er flott å se på når folk er flink å danse. Jeg tilhører IKKE den katerogien! Ikke litt engang.

Med fraværende rytmesans og en vekt på over 0,1 tonn kan det bli både farlig og underholdende for de i nærheten. Hvis noen tør å danse med meg så bør de ha leggbeskyttere, vernesko og muligens hjelm.

Kollegene mine ringte meg i morges for å høre om jeg ville trene sammen med de. Det satte jeg pris på, men hadde allerede avtalt med Mari.

I kveld skal Diva og jeg gå tur med Raymond og hunden hans, Rock.

Har sagt fra til vennene mine at jeg gjerne vil være med de på turer og trening.

I morgen er det innebandy. Vet det blir ett helvete for en overvektig sofagris, men jeg gønner på og satser på at jeg kommer fra det med noenlunde ære og helse i behold.

Det går fremover nå.

Vekta har gått ned ett tosifret antall kg.

Formen er bittelitt bedre.

Jeg begynner å på meg klær som jeg før har måttet brukt formfett og skoskje for å få på meg.

Det ser positivt ut, men jeg har fremdeles microambisjoner og ser på dette som ett langvarig prosjekt.

Vi blogges.

Kveldtur

Det ble en kveldstur på 6,7 km idag. Kjempefin tur med trivelig selskap.

Hadde belaget meg på å traske opp Natobakken alene i dag.

Rett før jeg kom til austerelva sendte Gerdhild melding og spurte om jeg hadde starta å gå. Da var det bare å snu for å hente Gerdhild og Tarzan.

Er glad de ble med. Hvis ikke hadde vel turen blitt kortere og i lavere tempo.

Shopping

Mari hadde sagt til gjestene at jeg ønsket meg gavekort på G-sport på bursdagen.

Jeg liker å handle lokalt og G-sport Honningsvåg har imponerende utvalg i forhold til plassens størrelse.

Service og kunnskap er noe som man ikke finner like lett på nett.

Jeg visste ikke om denne festen så det var hos mine nærmeste jeg hadde ønsket meg gavekort på G-sport.

Er ikke akkurat innehaver av så veldig mye treningstøy som passer meg. Prosjekt tjukkas trenger treningstøy.

Og hvis prosjekt tjukkas går etter planen så blir klærne i mindre størrelser etterhvert.

Jeg fikk noen gavekort for å si det sånn.

Jeg fikk mye annet fint og.

Det var tunfisk, bananer, nutrilettbarer, kopp, drikkevarer, en rosa bloggervest, spaserstokk med tilbehør og oppskrift på tunfiskburger.

Det var også en goodiebag som skal blogges om senere. Må bare finne ut hvordan jeg skal vinkle det innlegget.

Men selv om det høres ut som en klisjé så var festen og folkene den største gaven.

Nok om det. Nå skulle G-sport besøkes!

Fikk hjelp til å finne det jeg trengte mest i første omgang.

2 stk tekniske boksere.

Det trengtes! Er lei av å bare ha to. Det er kanskje en smule ekkelt å vrenge de for å slippe å vaske de hele tiden?

3 par sokker.

Merket med R og L for sikkerhets skyld. Sure sokker er nesten like nasty som sure boksere.

1 teknisk t-skjorte.

Ikke like nasty som de overnevnte. Men, hadde bare tre fra før og de lukter ikke godt etter bruk.

1 Treningsgenser.

Hadde bare én fra før og det er greit å dekke litt til valkene. Selv om jeg egentlig ikke lurer andre enn meg selv.

1 Kari Traa treningstights i str S.

Glem det! Jeg skal ikke bruke den. Den kjøpte jeg til Mari fordi jeg er takknemlig og full av skam. Hun fortjente den.

Kveldens feitness blir en tur med Diva. Kanskje vi er heldig og har med selskap. Vi får se.

Skulle egentlig på swing i dag, men det passet ikke. Har ikke prøvd swinging før, men det høres spennende ut.

Vi blogges.

Takk til alle andre

Jeg ble jo som sagt målløs og satt ut på lørdagen.

Siden jeg ikke akkurat er kjent for å være en mann av få ord, så sier det ikke rent lite.

Når jeg kom inn i lokalet så fikk jeg tunnellsyn. Brukte litt tid på å summe meg og få med meg hvem som var der.

Det føltes merkelig å ikke ha peiling på hva jeg skulle si og gjøre for å vise min takknemlighet og glede.

For det første vil jeg takke alle som kunne komme. For en herlig gjeng og for ett humør! Det var kun blide fjes å se.

Takk til Ole og Britt som passet barna og hjalp til på flere måter.

Takk til Mamma og Pappa. Mamma hadde laget mat til 50 personer minst. Vi hadde bidos til middag i går og det var enda mat igjen.

Takk til Lars som lurte meg. Du er dønn ærlig og troverdigheten din er på ingen måte svekket. Jeg vet det satt langt inne å ljuge meg rundlurt.

Takk til Marianne. Du bakte en haug med nydelige rundstykker.

Anette, Line, Rakel og Britt bakte kaker. Dessverre var klientellet mere glad i sprit og reinkjøtt, så det ble endel kake igjen. Men, det jeg fikk pressa i meg av kake var nydelig.

Jeg har sikkert ikke registrert alle som hjalp til med både klargjøring og rydding av lokalet. Lars, Veronica, Torgrim og Eirik vet jeg hjalp til, men jeg har ikke helt oversikt.

Bjørg stilte opp med lysestaker som gjorde lokalet enda finere.

Torgrim tryllet frem øl og cider som gikk fortere unna enn kakene. (Merkelig) Du tok også på deg en toastmasterrolle som er utfordrende nok med en sånn herlig gjeng.

Kristine hjalp til med ryddinga på natta. Hvertfall har jeg ett vagt minne om det.

Kjell Åge booka lokalet og skaffa musikkanlegget.

Raymond holdt en tale som gjorde meg både rørt og full av latter.

Stig Ronny filma en film på tur hit i bilen. Han la den ut på facebook etter at festen var i gang. Jeg tror jeg har sett den minst 20 ganger.

Ada hadde skrevet en hilsen som Torgrim og Lars fikk formidla på en utmerket måte. Ada hadde også sponsa meg med noen godbiter som skal blogges om.

Det er sikkert flere å nevne, men jeg jobber enda med å la dette synke inn.

Uansett takk!

Takk for at dere kom!

Takk for at dere gav meg en kveld som jeg aldri blir å glemme. ALDRI!

Tusen takk Mari.

Det ble lite blogging i går grunnet ny verdensrekord i fyllesyke.

På tross av lettere migrene og hjerterytmeforstyrrelse, så smilte jeg fra øre til øre hele dagen.

Selv når vi ryddet lokalet smilte jeg. Og det sier ikke lite, jeg hater nemlig å rydde!

Eller å rydde er litt å ta i... Jeg satt mest på en stol og drakk Pepsi Max mens jeg smilte som en idiot.

Mari hadde opprettet en facebookgruppe hvor alt ble planlagt og avtalt.

Den ble jeg medlem av i går.

Jeg vil bare takke dere alle. Jeg skal prøve å få takket dere alle i ett annet innlegg.

Hvis noen ikke blir nevnt, så er dere ikke glemt.

Takk Mari.

Fy faen for en jobb du må ha lagt i dette her. Du har virkelig stått på! Du har hatt stålkontroll på dette og du har klart å få denne legendariske festen i havn.

Vi har ikke vært på ferie på Viken, og selv om det nok var tungt å komme hjem, så stelte du i stand en fest som bare var helt utrolig.

Alle jeg har snakket med etter festen har koset seg.

Jeg er takknemlig og skammer meg litt. Takknemlig for alt du har gjort og skamfull pga oppførselen min på lørdag før festen.

Jeg skal nå ta dere gjennom noe som jeg skammer meg litt over, men samtidig må flire over i ettertid.

Mari hadde ikke handlet inn middag til lørdagen hjemme hos oss. Dette bemerket jeg på en særdeles lite hyggelig måte.

Det foregikk slik at Mari beklaget seg over at hun hadde glemt det, men vi hadde kyllingklubber i fryseboksen.

Det var omtrent det hun rakk å si før jeg holdt en lang preken. Siden jeg ikke hadde tatt medisinen min, var jeg ekstra hyggelig...

Dette må taes på dialekt for å komme ordentlig til sin rett.

Jeg sa:

KYLLING?!? Den e jo faen steike mæ pinnfrosen! Og ka ska æ ete tell kyllingen? Det e jo førr helvete Afrika i skapan her! Det e ikke salat her! Ikke grønnsaker! Ikke så mye som en satans potet e det her!!!!

Hvis æ ska klare å gå ned i vekt kan det ikke være sånn! Ka faen har du gjort siden onsdagen?

Hvis æ daue i morra, ska dokker sulte i hjel da? Enn i morra? Da e butikken stengt, kossn ska vi gjøre det?

Min far var innom og prøvde forsiktig å skyte inn at vi kunne spise hos dem. Dette la grunnlaget til en utvidet skjennepreken. Det, og at jeg var sulten, og heller ikke tatt ritalin fordi jeg skulle på fest....

Vi ska faen ikke spise hos dokker! Ho kan spise det ho har handla! Det e jo fuck all! Og ka du hadde tenkt å servere guttan i morra? Knaskegulrøtter?!? Det kan du ikke, førr dæm spis æ no!

På dette tidspunktet satt Mari og humret, og pappa hadde store problemer med å ikke bryte ut i latter.

Lite visste jeg om hva de hadde gjort, og hva de visste om kvelden fremover.

Jeg satt i stua sulten og grinete.

Det sprutet gulrøtter ut av kjeften min, mens jeg åt de i ett imponerende tempo og med ett sinne som jeg er lite stolt av.

At de lo gjorde ikke saken bedre.

Jeg fortsatte:

Boksen e faen mæ foill av reinkjøtt, lammelår, rype og aill slags mainnskit! Men poteta? Nei, det har vi ikke!!!

Mari bemerket at jeg begynte å få dårlig tid.

Det e vel ikke sånn at æ må være der akkurat klokka 18! Æ ska dusje først!

Hun ba meg ringe Lars og spørre om det ble mat servert og om antrekk på festen.

Antrekk?!? Nei, æ tenkte no at æ sku ta på mæ ei buksa! Ja! Og ett par sko! Mat? Ska æ ringe han å spørre om det?!? Man bruke å ha mat hjemme! Og antrekk? Ka du trur æ ska på? Vi e en gjeng baillhæsta som ska drikke? Det e sikkert ikke mat og hvertfall ikke kleskode!

Da trampet jeg inn i dusjen som en hormonbefengt tenåringsjente.

Av en eller annen grunn var den greia dusjhodet står i kranglete. Den som altså holder dusjhodet på plass.

Mere skulle ikke til før jeg på nytt startet en tirade. Denne gang uten publikum.

Helvetes satans dusjjævel! Det e nyss før æ slit dæ av veggen! Man sku faen mæ revve hele helvetes fettkåken! Det e jo satan mæ på halvtolv alt! Osv...

Så var det å si adjø til Mari og dra på til Bjørg og Lars før festen.

Tror du at vi var ferdig nå? Jeg var som vanlig forsinka, klokka var 18.15.

Så jeg jumpa inn i bilen. Dagen før hadde Mari bemerket at kupelyset var tent selv om bilen var parkert. Når Mari skulle gå ut var det slukket, noe som jeg kom til å tenke på mens jeg plagdes med neste trinn.

Bilen ville ikke starte. Forden har keyless go og jeg hadde i all stresset ikke gjort ting i rett rekkefølge. Og jeg oppdaget etterhvert at jeg ikke hadde lukket bakluka helt, når jeg kom hjem fra Vadsø.

Ny tirade... Nå også uten publikum.

Helvete! E mannskiten uten strøm no? Ja, det passe jo faen så bra! Å ka i helvete e galt med tenningslås! Koffer må man gjennom em prosedyre som på ett jævla jagerfly førr å få start på den her helvetes mainnskiten! Kæm i faen fant opp keyless go?!? Og KOFFER?!?

Bilen starta....

Kom meg til Bjørg og Lars uten hverken å banne mere eller å komme bort flere hinder.

Når jeg kom dit, så skammet jeg meg over oppførselen min. Men, jeg er innehaver av en stolthet som ikke alltid er til min fordel.

Dessuten lo hun av meg. Nei, jeg skulle be om forlatelse senere. Kanskje...

Fortalte det til Lars og Bjørg. De beroliget meg. Mari kjenner jo meg. Hun vet at jeg innerst inne skammer meg, selv om jeg er dårlig å formidle det med ord. Men kroppsspråket er omvendt prosjonalt i størrelse.

Jeg bruker å se litt ut som en slukøret hund som har gjort galt uten å klare å si det med ord.

Dette er noe jeg ikke er så fornøyd med og jobber med å forandre på.

Skammen ble ikke mindre når jeg forsto alt du har gjort, Mari.

Jeg skammer meg. Heldigvis tok du dette med humør.

Så takk Mari. Takk for at du lo når jeg egentlig fortjente en på kjeften med flathanda.

Vi blogges.

Suprise!!!

Det var ordet jeg fikk høre før bursdagssangen i går.

Mari og vennene mine hadde stelt i stand fest for meg.

Jeg ble grundig lurt!

Når jeg kjørte bort til Vadsø på onsdag, ringte Lars meg og spurte om jeg ville være med å feire broren hans. Lars skulle lure broren.

Siden John, broren til Lars altså, hater slikt så ville jeg selvfølgelig være med på festen.

Jeg dro bort til Lars og Bjørg kl 18 i går. Vi satt der fram til kl 20.30. Vi prata om løst og fast før vi dro bort til Odd fellow huset.

Det siste jeg tenkte, før vi gikk opp trappa, var hvor fint de hadde stelt i stand til John.

Suprise!!!!

Når jeg åpna døra så begynte sangen. Hurra for deg sang de.

Jeg ble målløs. Jeg ble fullstendig overrumpla.

Lokalet var fullt av venner.

Alle de som var der er supre folk. Jeg blir sjeldent målløs, men der satt jeg å så utover lokalet på de som satt der.

Fy faen jeg kommer til å være fyllesyk i morgen, tenkte jeg først.

I lokalet satt det venner som jeg har vært så heldig å samle opp gjennom 40 år.

Det var venner jeg har vokst opp med, venner fra ungdomstida, venner fra nyere tid og kolleger. Rett og slett en sabla bra gjeng. Dette kom til å bli en legendarisk fest!

Mari og vennene mine hadde gjort en stor jobb med å arrangere festen.

Mamma hadde lagd en nydelig middag. Bidosen var helt utsøkt! Folk hadde bakt kaker, det var brygget øl, lokalet var pyntet. Jeg ble helt satt ut over alt det de hadde gjort for meg.

Etter maten åpnet jeg pakkene. Jeg fikk så mange flotte gaver at jeg nok en gang ble målløs, det sier litt for de som kjenner meg! Jeg blir sjeldent det.

Det var gaver med en tanke bak, det var personlige hilsner som varmet meg og gjorde meg rørt.

Selv om gavene var flotte og kostbare så var det ikke det som rørte meg mest.

Det var hvor flotte folk som var der sammen med meg som gjorde meg gladest.

Når jeg så utover lokalet og så hvem som var der ble jeg ydmyk. Fy faen! Jeg er en heldig mann!

Raymond holdt en tale som fikk alle til å flire høylydt.

Den var helt olympisk!

Hvem andre enn deg kompis, tar med sin egen karakterbok fra grunnskolen med på fest? Det var artig å lese høyt fra den.

Festen holdt på utover natta og alle var i godt humør.

Jeg sitter her å smiler. Dette er en kveld jeg aldri kommer til å glemme.

Dere er fantastisk!

Og jeg fikk rett! Jeg er utrolig fyllesyk i dag.

Magerøya ❤

Tenkte jeg skulle gå opp Natobakken i dag. Det var med godt mot jeg og Diva, hunden min, kjørte innover til Austerelva.

Når vi kom dit var det drittvær. Min ellers turglade hund, så på meg med vantro, skulle vi virkelig på tur i så mye vind. Jeg tror hun fryktet å bli nakenhund.

Men vi skulle på tur!

Vi gikk vel ca 100 meter før vi snudde. Det var mildt sagt utrivelig.

Vi kjørte heller til Nordmannseth for å gå mot Valan.

Her var været litt bedre. Siden det ikke var folk i nærheten prøvde jeg å jogge litt. Formen min er ikke imponerende, men det merktes at den er blitt bedre.

Slutta å jogge når overtrekksbuksa datt ned på knærne. Da var jeg hvertfall glad at ingen så meg! Det var ikke særlig behagelig heller.

Turen ble litt kortere enn planlagt, men vi fikk hvertfall lufta oss.

Før vi dro hjem måtte jeg bare kjøre en tur gjennom byen. Det er så godt å være hjemme igjen!

Kjørte opp for å se hvor langt byggingen av ambulansestasjonen var kommet.

Det har virkelig gått fremover! Deilig å se at etter så mange år i foreløpige lokaler, ser det endelig ut som ting begynner å falle på plass.

Måtte se litt utover fjorden mens hurtigruta stampet seg østover.

Magerøya jeg elsker deg!

Folkene, lokalpatriotismen og den fantastiske øya vår, gjør at jeg har savnet hjem hver gang jeg har vært borte.

Selv jeg aldri har hørt noen si at byen er pen eller at været er så bra her, så er det her jeg vil bo.

Siden turen ble kortere så måtte jeg straffe meg litt med tunfisk.

Vi blogges.

Reisebrev

Det har ikke vært tid til blogging disse dagene.

Dagene har gått i ett og jeg har rett og slett vært for opptatt.

Nå kommer det ett reisebrev.

Etter å ha pakket i min søte bloggerbil dro jeg for å hente mine kolleger som også skulle til Vadsø på onsdagen.

Bjørn ble glad når han så meg etter så lang tid. (Han sa også at det var litt vått i setet når vi hadde kjørt en stund)

Etter det ble Raymond hentet. Nå skulle vi jentene på tur. 👏

Når vi kom til Lakselv var de to andre sultne og ville ha burger. Da benyttet jeg sjansen til å shoppe litt mens de åt.

Jeg fikk shoppet 8 liter motorolje, knaskegulrøtter, bananer, tyggegummi og snus.

Bjørn sa han ville kjøre litt, så han overtok rattet.

Vi hadde mye å prate om på turen, så turen gikk fort til Vadsø. Spesielt når Bjørn var sjåfør.

Plutselig var vi passert Karasjok og var på tur ned Tanadalen i godt driv.

Jeg dreide samtalen inn på den gangen jeg kjørte på elg i nettopp denne dalen.

Jeg la også inn ett ørlite hint om at jeg har piggfrie vinterdekk på bilen.

Raymond snakket litt om hvor herlig det er å være i live.

Bjørn så ikke ut til å ta hintet, han fortsatte i samme driv.

Etter en stund ropte jeg ELG!

Jeg har ikke til vane å rope elg så ofte, men på tross av at jeg ropte ELG og Raymond skiftet farge i ansiktet, så gikk det en stund før Bjørn forsto vårt budskap.

Etter noen sekunder forsto faktisk Bjørn årsaken til at jeg ropte litt vel høyt og skjærende og Raymond var hvit som nysnø i ansiktet.

Raymond har til vanlig normal hudfarge.

Jeg måtte spørre han om det kanskje var litt vanskelig å se skogens konge siden han drøyde såpass lenge med å trå inn bremsene.

Neida, han hadde sett refleksjonen av lyset i øynene på elgen, sa han. Men, han hadde altså trodd at det var en rødrev i veikanten.

Raymond og jeg holdt en kort liten redegjørelse om forskjellene på en elg og en rødrev.

Vi forklarte han at en rødrev sjelden er over 300 kg tung og over 2 meter høy.

Vi forklarte han også hvilke forskjeller det er på å kollidere med en rødrev kontra en fullvoksen elg.

Bjørn satte ned farten med ca 3 km/t i timen etter det, for sikkerhets skyld.

Etter en stund møtte vi en bil som blinket febrilsk med lyshornet.

Jeg sa til Bjørn at jeg ikke var helt sikker på at sjåføren gjorde dette for å hilse, og at den møtende bilen kanskje ville advare oss mot fare.

Bjørn tok ikke særlig notis av dette hintet heller.

Etter noen sekunder så jeg 7-8 reinsdyr som lå på veien å chilla.

Akkurat her vet jeg ikke hva som skjedde siden det på en måte skjedde i fort film. Det er også derfor jeg ikke er sikker på om det va 7 eller 8 reinsdyr.

Heldigvis ble reinsdyrene også stive av skrekk. De holdt pusten akkurat lenge nok til at vi kunne passere uten å skade hverken bil eller reinsdyr.

Bjørn prøvde å bremse når vi var ca 2 meter unna reinsdyrene, men jeg sa at han måtte skynde seg å passere mens reinsdyrene enda holdt pusten.

Etter dette forsøkte Raymond å få se om Bjørn kunne lese vegskilt.

Bjørn kunne fortelle fortelle at han hadde tatt på seg feile linser og ikke så hva som sto på skiltene.

Etter dette kom praten inn på tema som hurtigfrigjøring og forskjellige typer skader ved en ulykke.

Hverken jeg eller Raymond husker så mye mere av resten av turen siden var stive av skrekk og var opptatt med å sende meldinger til våre kjære.

Plutselig var vi Vadsø.

Etter å ha freshet oss opp, samlet vi oss på rommet til Raymond for litt vin. Sendte melding hjem til Mari og sa at vi var kommet oss vel frem.

Vi dro så på Bajasso. Vi lurte på hvorfor det bare var menn ute, men vi turte ikke spørre de 5 mennene som var der, om Bajasso var en såkalt skjeiv bar.

Serveringen stengte kl 00.00 og bartenderen sa at hotellbaren var åpen én time lengre.

Jeg lurte på hvorfor. Bartenderen kunne informere om det var sånn, fordi at de som kom med siste flyet til Vadsø skulle kunne kose seg.

Crewet og? Spurte jeg. Ja, svarte han... Jeg konkluderte at det ikke var så dumt å kjøre selv, fremfor å ta fly.

Etter ett par kalde øl i hotellbaren var det bare å ta kvelden.

Vi skulle jo benytte tiden fram til kurset startet, dagen etter til sightseeing.

På torsdagen gikk jeg en liten tur sammen med Raymond.

Tenkte å se byens severdigheter og samtidig trimme litt etter frokost.

Vi gikk bort til fengselet og forbi rådhuset, før vi gikk ned til de travle sentrumsgatene i selveste Vadsø.

Fikk i ettertid vite at vi hadde gått glipp av en statue av ett reinsdyr og masten til luftskipene de bruker til å fra Vadsø med.

Men, noen godbiter kan vi jo ha til gode til neste besøk.

Møtet startet med lunch.

Det var fløte i maten. Jeg tåler ikke laktose, så for min og de andres komfort var det bare å ned på apoteket etter laktase.

Det var skikkelig party i buken.

Kurset var interessant og foreleserne var flinke.

Etter en veldig interessant film, forelesninger, gruppearbeid og gode diskusjoner om faget og andre ting var det klart for middag.

Finnmarkstoast til forrett. Noe med fisk til hovedrett og en dessert som ikke var helt definerbar til dessert.

Det var is i den, tror jeg.

Slet litt med å med å få med meg alt servitøren sa før middagen, sliten som jeg var. Derfor er jeg litt usikker på hva alt egentlig var.

Etter middag var det sosialt samvær med gode samtaler om blandt annet, håravfall, leggetider, Honningsvåg, hårtransplantasjoner og huskyer.

Siden vi skulle tidlig opp dagen etter, tok alle det rolig. Vi ville ikke gå glipp av noe dagen etter. Spesielt ikke de fine filmene som skulle vises.

Fredagen startet med undervisning fram til lunch.

Etter lunsj fikk vi diplom, rekfleksvest og en tettsittende grønn t-skjorte i str M hver. Jippi! Giveaways! 👏

Av en eller annen grunn ville alle at jeg skulle kle på meg den grønne T-skjorta med en gang.

Hvorfor vet jeg ikke, men jeg sa at jeg kunne sende ett bilde til de som ønsket det, når jeg prøvde den hjemme.

Jeg hadde jo allerede satt sammen dagens outfit og den grønne skjorten ville ikke matchet resten.

Så var det å si farvel før vi startet hjemover.

På returen ble det en utenlandstur.

Vi dro innom Nourgam for shopping og en bedre middag på stedets fineste restaurant.

Jeg shoppet mumibrus, smurfebrus, polly, servelatpølse, rødvin, baileys og cognac.

Så var det middag på fasjonable scanburger.

Hjemturen gikk fort. Vi reflekterte over turen og hadde flere fine samtaler av personlig art.

Når jeg kom hjem var barna og hundene glade. Mari sa hei.

Nå er det en trøtt og sliten blogger som legger seg med ett smil.

Vi blogges. ❤

Full fart

Det har blitt lite blogging i dag og i går.

I går gikk store deler av dagen til kjøring.

Når vi kom frem var vi litt tørste etter den lange turen.

Nå skulle utelivet testes. Vi dro ut på Bajasso. Der var det full trøkk. 5 stk ute!

Etter det ble det en tur i hotelbaren. Der var det enda mere folk. 8 stk!

Det er bare tull at Vadsø kalles byen bak gardinene.

Etter å ha spist frokost, ble det byvandring for å se byens severdigheter.

Møtet startet med lunch. 👍

Jeg er sensor i ambulansefaget og nå er det tid for å oppdatere seg og legge løpet for fremtiden.

Jeg har spist mat med laktose i og det merkes! Har handlet laktase selv om jeg er gjerrig. Koster 289,-!

Nå er det snart middag.

Følg med

Vadsø!

Min sponsor finnmark fylkeskommune har sponset en tur til Vadsø, kvenenes hovedstad.

Nå venter to dager på byens fineste hotell.

Gleder meg til å teste ut utelivet og shopping i selveste Vadsø.

Turen hit på vel 50 mil gikk greit bortsett fra en elg som var litt nært.

Sjåføren trudde det var en rødrev og kunne fortelle at linsene hans kanskje var litt svake.

På turen hit passerte vi min hovedstad, Karasjok.

Nå er det litt vin før vi tar kveld.

Nye eventyr

Nå er jeg klar til neste sponsortur. Livet som globetrottende verdenskjent blogger er jammen hektisk...

Nå er middagen godt plassert i vomma. Å du himmelske skaper det var godt!

Pappas boknafisk og mammas blåbærsuppe.

Nå er min trendy og søte bloggerbil pakket og klar.

Farvel er sagt til familien....❤

Skal bare hente mitt reisefølge så bærer det av gårde på en reise med luksushotell og hovedstadsopphold.

Tror jaggu det blir en utenlandstur og hvis jeg rekker det.

Følg med.

Vi blogges ❤

Hjemme! Vel... Hvertfall for noen timer.

Det var jammen godt å være framme.

Mamma og pappa sto på kaia å ventet på oss. Guttene sprang bort til de og ga besteforeldrene en stor klem.

At det var ett hjertelig gjensyn var lett å se.

Det var det for meg og siden jeg kunne hive noe av bagasjen i deres bil.

Vi ble også møtt av 17 m/s med vind. Å tømme bilen var litt av en jobb i dette været, og jeg fikk finpusset banninga enda litt til.

Etter å ha gått ørtåførti runder med bagasje opp til ørene anser jeg dagens trim unnagjort.

Det regner jeg som trappeløp og styrketrening.

Jeg er lettet for å få denne jobben unnagjort!

Jeg er enda mere lettet for å ha klart å tømt skiboksen i kuling, uten å ha mistet noe av bagasjen i vinden eller slått meg halvt fordervet.

Dette regner jeg som en blanding av balansetrening og yoga.

Mari har gått bananas og bestilt masse Tarzanmat på nett.

Nå skal det trenes og svelges unna pulver av alle slags typer og varianter.

Jeg synes sånne greier tullete og bortkasta. Ikke bare det, det smaker dritt!

Men jeg skal gi det ett forsøk, selv om jeg er gjerrig og synes dette er bortkasta penger. Jeg synes dessuten at det ser corny ut når en tjukkas tar kosttilskudd.

Det er litt som å style opp en gammel, sliten og ikke spesielt sporty bil.

Å sminke en gris gjør ikke grisen spesielt sexy. Hvertfall ikke for meg.

Nå venter pakking (igjen), boknafisk hos mamma og pappa før jeg starter på en ny sponset reise.

Følg med.

Ikke lenge nå

Nå går vi fra Havøysund. Ikke lenge før vi er hjemme nå.

Frokosten er spist.

Jo nærmere vi kommer Honningsvåg, jo mere oppspilte blir Fredrik og Emil.

Det er mye turister ombord og jeg lurer på hvorfor de har så store problemer med å forstå en kaffemaskin?

Det er ÉN knapp å tryppe på, og simsalabim! Da kommer det kaffe ut. Istedenfor må jeg vise turistene ombord denne enkle prosedyren.

Det er også morro for en finnmarking å se at de går kledd som om de skal krysse grønlandsisen på ski. Innendørs!

Vel, det blir ikke lenge jeg blir hjemme.

Livet som blogger er fartsfyllt og en ny sponset reise starter i dag.

Det blir besøk av to hovedsteder og kanskje en utenlandstur. 👏

Men, først skal vi spise boknafisk hos foreldrene mine. 👍

Jeg har for første gang i livet ønsket meg gavekort på G-sport, så før turen blir det shopping på G-sport hjemme.

Jeg begynner å bli lei av å vrenge boksere, så nå skal det kjøpes inn nye.

Følg med videre...

Rette veien

ADVARSEL!

Blir ikke så mye tull i dette innlegget.

Jeg hater å skryte av meg selv, det er plenty av folk å blogger der folk skryter.

Jeg liker å tulle og bruke humor. Jeg kan finne det humoristiske i alle situasjoner, nesten.

Lars bruker å si tant og fjas. Det er ett utrykk jeg liker.

Denne bloggen kommer aldri til å bli en superseriøs, se-hvor-flink-jeg-er blogg.

Men, nå skal jeg fortelle at jeg er fornøyd og hvorfor.

Idag har jeg trent to økter.

Det fordi jeg tok meg en pils i sted. Denne ville jeg "trene vekk".

Jeg tok en 0,4 istedenfor en 0,6.

Jeg går trappene istedenfor å ta heisen.

Jeg går omveier.

Jeg begynner å like sunn mat.

Jeg teller kalorier.

Jeg har gått ned over noen kg.

Bloggen har en alvorlig undertone. Jeg kom til ett punkt hvor jeg følte at jeg måtte gjøre noe.

Jeg bruker en app for å telle kalorier, pulsklokka og polar flow appen til å måle aktiviteten min.

Jeg moderer meg på alt som er godt, uten å være nazi på hva jeg spiser.

Jeg må det for å ikke miste motivasjonen. Dette er blitt et marathon...

Nå er jeg straks hjemme. Da starter utfordringene.

Har allerede sagt at jeg skal spille innebandy og gjort avtaler med kompiser om turer.

Mari skal begynne å trene sammen med meg.

Dette blir spennende. Neste innlegg blir mye morsommere, det garanterer jeg.

Tromsø

Jeg elsker Tromsø!

De årene jeg bodde i Tromsø var noen fantastiske år.

Husker du, Stig Ronny? Og er det noe du vil at jeg skal skive om her?

Yr.no har tydeligvis ikke fått med seg at jeg er i byen.

Det snødde som bare faen.

Mari strenet sporenstraks til Nerstranda senter, i ett imponerende tempo, med oss tre andre halsende etter.

Pappa kommer nemlig på kaia hjemme i morra for å møte oss. Han har savna barna, og Mari lar ikke muligheten gå fra seg til å fylle enda en bil, de siste to kilometrene hjem.

Så da blir det nerstranda.

Jeg lot meg ikke irritere, jeg skal nemlig møte en kjær venn etterpå. Jeg gledet meg så mye at ingenting klarte å vippe meg av pinnen.

På båten er det en gruppe asiatere med.

De gledet seg veldig over snøen. De kastet snø opp i luften og var helt i ekstase. Det var fornøyelig å se på.

Jeg lurer på om de hadde vært like glad for all snøen hvis de, som meg, hadde bodd her vinteren 1996 og 2000.

Spørs om de hadde lekt så mye i snøen da?!?

Den gang forbandet jeg all snøen og ønsket meg lengst mulig vekk fra den hvite jævelskapen, selv om jeg elsker å kjøre snøscooter.

Hele Tromsø by holdt på å drukne i snø!

Men nå skulle jeg møte vennen min!

Følelsene bygde seg opp i meg når nærmet meg. Gleden var enorm, men sulten større. Jeg har svettet og sultet for å fortjene det....

Kjære Burger King! Jeg elsker deg!

Jeg gråt nesten litt mens jeg spiste en feit burger. Jeg skammet meg også litt, men det var SÅ SINNSYKT GODT!

Dette var planlagt og jeg har ventet på denne dagen lenge....

Gjensynsgleden var ubeskrivelig, men kjære Burger King, hvis prosjekt tjukkas skal lykkes, så kan vi ikke møtes så ofte lengre. ❤

Møtte også kjentfolk og en veldig kjær venninne kom for å møte oss. Som alltid var det trivelig å tilbringe tid med henne. Spesielt etter at jeg hadde stappet i meg godt over 1000 kcal.

Nå er det straks avreise fra 9000-byen og neste havn er Skjervøy.

Vi kommer tilbake engang, Tromsø.

Vi blogges.

Dagens feitness

Selv om jeg aldri trodde jeg skulle si setninger som, "Jeg er glad det er treningsrom ombord", så er jeg altså det.

Selv om treningsrommet eller formen min, for den saks skyld, kanskje ikke er imponerende for en hardcore fitnessutøver, så er hvertfall treningsrommet det for meg.

Hvertfall så fikk jeg meg 5 km på mølla.

Og det uten å bevege meg en meter!

Det ble også litt ekstra balansetrening lagt inn.

Treningsrommet er på 8.dekk ombord og det var litt bølger.

Det var såpass deilig å få gjort dette unna, at jeg nå skal straffe meg selv med litt tunfisk.

Ellers vil jeg takke.

Jeg vil takke deg som kjørte en lys brun metallic Nissan X-trail mellom Setermoen og Bardufoss idag.

Ikke gi opp kampen med å få folk til å ligge i 63 km/t i 80-sonen!

Stå på med ditt gode arbeid. Ikke bry deg om at folk knytter never og viser deg fingeren.

Heller ikke at folk blinker febrilsk med lyshornet.

Måtte dessverre kjøre forbi deg for å rekke cruiset vårt, men jeg registrerte i speilet at du ikke mistet motet.

Fikk ikke shoppa på Biltema, men hva gjør vel det?

Jeg så at det var smart å kjøre forbi deg for at jeg akkurat skulle rekke båten.

Selv om jeg hadde lagt inn bare litt ekstra tid i tilfelle traktorer eller kvisete tenåringer i grønt på veien, så holdt det akkurat.

Trur ikke politimannen som hadde laserkontroll før Finnsnes hadde anerkjent at jeg måtte trøkke litt ekstra på, for å rekke båten, etter at vi hadde støttet deg i kampen.

Jeg tror polimannen leser bloggen siden han vinket tilbake til meg når jeg passerte han i lovlig fart.

Stå på.

Din venn

Fred Magne

Sponset Cruise

Som mange andre bloggere så blir jeg også sponset.

Først ble hele familien sponset ett 12 ukers opphold på Viken senter.

Nå er vi sponset med ett cruise.👏

Det blir ett kort 24-timers cruise fra vakre eksotiske Finnsnes med hurtigruten Finnmarken.

Fikk ikke gjort noe shopping på biltema på Finnnes pga av noe som kommer til å få ett eget innlegg.

Som mange andre cruiseturister er destinasjonen Honningsvåg, byen ved Nordkapp.

Norges sommerby!

Jeg vil gjerne takke sponsoren vår, pasientreiser.

Barna er nok spesielt glade for å slippe å sitte i en slags oppreist forsterstilling, på grunn av en fullstappa bil.

Dessuten ville det satt i gang en storstilt leteaksjon hvis vi hadde havnet utfor veien.

Letemannskapene hadde forgjeves lett etter flere biler, siden ingen hadde trodd på oss hvis all bagasjen hadde ligget strødd utover.

Det skal nemlig ikke være mulig å få så mye inn i en bil med en feminim takboks.

Tusen Takk.

Jeg vil anbefale alle som reiser å benytte seg av turoperatøren pasientreiser.

På vårt spennende cruise skal vi innom perler som:

-Skjervøy

-Øksfjord

-Havøysund

-Og ikke minst, Hammerfest, verdens nest nordligste by.

Selv det var utenkelig for kort tid siden å tro at jeg skulle glede meg over fasiliteter som treningsrom, så gleder jeg meg til å prøve ut det ombord.

Håper bare været tillater at det går ant å trene uten fare for meg selv og andre.

Jeg skal nemlig møte en god venn og bekjent fra den tiden jeg bodde i Tromsø, og vil ta meg best mulig ut til denne gjenforeningen.

Nå sitter vi på lugaren og slapper litt av.

Mari har pakket det mest essensielle til å ha med på ett 24-timers cruise.

Hun har nok tatt notis av mine yttringer om pakkingen hennes.

Vi snakkes.

Hadet Viken!

Nå kjører vi!

Mari klarte på mirakuløst vis å skaffe mere bagasje i dag.

Sånn ser det ut i bilen nå.

Innebandy

Siste feitnessøvelse her på Viken ble 1,5 time innebandy, med innlagte pauser.

Innebandy er en sport som jeg aldri har anerkjent. Jeg har sett på det som en aktivitet for de som ikke kan spille fotball.

Har vel egentlig aldri sett på det som en idrett egentlig. Har liksom sammenlignet det med brettspill som sjakk og ludo.

Herre min Gud hvor feil det går ant å ta!?!

Fy faen i helvete hvor sliten jeg er nå!

Jeg gikk inn i spillet med stor selvtillit og innsats. Det skulle fort forandre seg!

De jeg spilte sammen med har spilt sammen noen uker, så det hjalp lite å prøve å skjule nivå og kondisjonsforskjellen mellom oss.

Når de så at jeg hadde store problemer med å stå oppreist uten å bli svimmel, så la de inn pauser. Takk Gud!

Her på Viken har de hjertestarter, noe som gjorde at jeg turte å holde på så lenge som 1,5 time.

I første pausen så sjekket jeg om de visste om hvor hjertestarteren var, og jeg forklarte fort hvordan en hjertestarter fungerer og litt om bruken av den.

Jeg var best i angrep, eller minst dårlig i angrep er vel mere korrekt å si.

Jeg prøvde meg i forsvar, men som finnmarkinger flest er jeg dårlig til å holde bena samlet.

Jeg tar tilbake ALT jeg har sagt og tenkt om innebandy.

Det ER en idrett!

Det krever ferdighet!

Det er krevende!

Og det er morsomt og ikke minst god trening!

Etter treningen så lå jeg som ett slakt på gulvet i gymsalen. Jeg var svett og andpusten.

Jeg tuller ikke! Det fristet ikke å røre meg en millimeter!

Jeg vurderte seriøst å sove på gulvet der i natt, fremfor å gå de noen hundre meterne tilbake til leiligheten.

Satt nok en gang med følelsen av at det er vemodig å reise.

Hvis dere jeg spilte med noen gang leser dette, så vil jeg nok engang takke for laget, og si at selv om det kanskje ikke så sånn ut, så var det morro at dere lot meg være med.

Dere er alle flotte folk og jeg ønsker dere alt vel videre. 💪

Når jeg kommer hjem skal jeg undersøke om noen spiller innebandy og om de vil ha med meg, selv om jeg ikke akkurat kommer til å tilføre de noe særlig mere enn en god latter.

I morgen er det avreise og jeg akter å røre meg minst mulig resten av dagen.

Vi blogges.

Ferdig å pakke

Det er med stor glede og lettelse jeg kan fortelle at bilen er pakket klar til avreise i morgen tidlig.

Det gleder meg også å si at jeg har mine kunnskaper i banning i behold.

Jeg tror faktisk ikke jeg gjentok meg selv én eneste gang inni meg selv.

Jeg er endelig ferdig med det som best kan beskrives som en svenneprøve i logistikk.

Det var ikke en gang antydning til brystsmerter, selv om jeg nå er i 40-årene.

Selvfølgelig var det et tosifret antall minusgrader ute.

Temperaturen var betydelig høyere under lua.

Jeg informerte Mari underveis om hva jeg synes om hennes nye innkjøp og hva det gjorde med mitt humør.

Jeg fortalte henne selvfølgelig også om alternative steder å plassere disse nye og for meg unødvendige greiene.

Det er nå 10 år siden jeg traff Mari, og hun har med tiden lært, at det beste er å ikke si så mye når jeg strever med noe.

Jeg er på en måte så konsentrert om min oppgave at jeg kanskje ikke er åpen for veiledning eller forslag.

Vi pakket i takboksen før lunsj. Det gikk egentlig ganske greit, selv om det minnet om en omvendt fødsel å få igjen lokket på takboksen.

Lydene som kom ut av oss i denne prosessen minnet også litt om en fødsel kun akkopagnert av noen velvalgte nordnorske gloser.

Etter lunch gjorde jeg en avtale om å spille innebandy i kveld.

Mari fortalte meg at inneskoene lå i takboksen.

Jeg må innrømme at jeg kanskje ikke tok det med så veldig mye fatning.

Jeg forklarte henne at jeg nå er 40 år og kunne pakket skoene selv, at piggskoene mine ikke egner seg til innebandy og minnet henne på at det var litt jobb å få igjen en bristeferdig takboks.

Men nå er bilen altså pakket.

Og det helt uten å lage opp ett bål fordi vi ikke hadde plass i bilen.

Jeg er også takknemlig over å slippe å ha en stor bag på fanget mens jeg fører bilen.

Nå er jeg tankefull.

Det er blandete følelser med å reise herfra. Det skal bli godt å komme hjem, samtidig som det har vært godt for oss fire å være her.

Vi reiser hjem sterkere og klokere.

I går gråt Fredrik. Han kom til å savne skolen og lærerne, sa han utrøstelig.

Det er selvfølgelig forferdelig for en sinnsfrisk far å se sitt barn gråte, men det er samtidig godt å se at han har trivdes så godt her.

Sånne følelser sitter vi nok alle fire med i dag.

Men, det som forundrer meg mest er:

Jeg tror Mari liker meg litt enda etter 10 år, selv etter å ha oppført meg som ett overtrøtt barn i leggetia under pakkinga.

Og det er ikke uvanlig at pakking får meg til å oppføre meg en smule usympisk.

Det vet jeg etter mange turer.

Det har skjedd flere enn én gang, at forbipasserende har sett litt rart på meg mens jeg har pakket i bilen, for å si det sånn.

Hun har, selv etter dagens seanse enda ikke tatt opp temaene samværsavtale, deling av verdier eller mekling føreløpig i dag.

Det lover godt siden det kanskje hadde blitt litt rar stemning under hjemreisen, hvis det hadde vært tema som opptok henne.

Snart er det innebandy.

Følg med.

Pakking!!!

Det er nå på tide å pakke i bilen.

Mari har en tendens til å pakke mye med seg når vi skal noen plass.

Når vi f.eks skal på en helgetur, så pakker hun for en overvintring på Jan Mayen.

Vi har vært her siden 2.desember.

Skjønner dere hvor mye jeg nå skal presse inn i bilen på mirakuløst vis?

Ikke bare det!

For å få fram det verste i en ellers rolig herremann, så har hun:

1. Kjøpt enda mere dritt her i Troms. Blant annet to absurd store bamser til barna.

2. Fått sin mor til å sende enda mere dritt i posten. Selv om Mari allerede hadde pakket ting til en hver tenkelig og utenkelig anledning, så var det visst nødvendig å få tilsendt enda mer!?!

3. Sagt ja til å motta en TV, fra ett annet par som ikke hadde plass til den når de reiste hjem. Det faktum at tv'n har skavanker og jeg protesterte høylydt hjalp lite.

Så nå skal det pakkes.

Vi har en SUV med takboks. Flott tenker du?

Tenk om igjen! Jeg er 173 høy og har tak over tissemannen!

Det krever en del akrobatikk og en føyelighet kropp for å få fylt mest mulig i takboksen.

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er innehaver av de egenskapene.

Siden jeg er autofil, så ville jeg ha en fin aerodynamisk takboks, at disse takboksene har mindre volum brydde meg ikke. Takboksen skulle se bra ut!

Ikke gjør det hvis DU skal ha takboks! Takbokser er stygge! Bråker gjør de og!

Å kjøpe den fineste takboksen er som å gå i en grisebinge for å velge den peneste grisen til middag.

Helt idiotisk. Kjøp den største og billigste du finner!

Med mindre du er singel...

Da anbefaler jeg deg å bruke pengene på noe mye artigere.

Det er nå dags for høy puls, farlige stunts og en forfriskning av mine kunnskaper innen høylydt banning.

Vurderte å ta på meg pulsbeltet for å få Mari til å forstå hvilken prøvelser jeg nå står ovenfor.

Gadd ikke gjøre det av to grunner.

1. Jeg ville spare krefter. Det å måtte kle av meg, for så å rigge på meg pulsbeltet, er ikke forlokkende når jeg blir svett av bare det å tenke på pakkingen.

2. Pulsbeltet gir meg en uønsket push up effekt.

Jeg setter pris på push up altså. Bare ikke når det er manboobs som pushes oppover.

Bare få å ha det sagt.

Skiboksen på bilen er ikke mye brukt til å ha ski i.

Den er kjøpt inn pga Mari sin trang til å være forberedt på alt mulig når det kommer til pakking.

Hun bryr seg veldig lite om at det er jeg som blir satt på prøve og at det kan fremkalle noe som kan ligne på brystsmerter.

Ønsk meg lykke til.

Dagen i dag

Det har blitt lite tid til blogging idag, noe jeg tror mine facebookvenner er veldig glade for.

I dag har jeg gitt fullstendig faen i trening og jeg har stappa i meg akkurat det som jeg har hatt lyst til.

Tunfisken og havregrøt har jeg ikke spist i dag for å si det sånn.

Vil gjerne takke for all oppmerksomhet i dag.

Det har vært utrolig mange som har vist sin glede over at jeg er en dag nærmere døden.

Det er hyggelig å se at min strategi med målrettet promotering av denne dagen har fungert.

Til dere som ikke har gratulert meg enda vil jeg bare minne om at det enda er tid til å tilfredstille mitt endeløse behov for oppmerksomhet.

Jeg er veldig takknemlig over alle hilsninger og pene ord.

Det har fått meg til å fundere på hvor lite flink jeg er til å gi andre en hilsen på DERES dag, det skal jeg prøve å bli flinkere til i fremtiden.

Jeg er også glad for at jeg ikke har mottatt noen drapstrusler etter mitt siste innlegg.

Det er jo en syltynn linje å trå på når man kødder med kvinner og morsrollen.

Min dag har vært veldig fin, men hvilken dag er ikke det når den starter med egg & bacon?

Har koset meg med god mat hele dagen og vært sammen med familien.

Kjenner at hjemlengselen presser på og jeg savner Magerøya og dere som bor der.

Det skal bli godt å nyte naturen hjemme sammen med Diva.

Kjære blogg, er det normalt for en voksen mann å prate med hunden sin på facetime?

Jeg savner jobben og, selv om den største jobben blir å opprettholde de gode rutinene jeg har hatt her.

Har meldt meg på en aktivitet hjemme som garantert kommer til å blogges om. Det er nemlig noe som virkelig er ute av min komfortsone.

Jeg gleder meg til å komme i gang og jeg tror det kommer til å fremkalle mye latter! Og litt smerte...

Antallet lesere har gått ned men...

Lets face it!

Hvor lenge kan det være morsomt å lese om en halvgammel feitnessutøver?

Ellers ønsker jeg dere en flott søndag og garanterer mere sprell og rare betrakninger av ting som dukker opp på veien.

Følg med.

Morsdag

Når jeg gikk ut i dag morges, gledet det meg å se at yr.no hadde husket dagen min.

Som seg hør og bør så skinte solen på denne spesielle dagen.

Jeg glemte til og med, for en liten stund å irritere meg over morsdagen.

For en tulledag!

Vi har fårikålens dag, farsdag, grunnlovsdagen og frigjøringsdagen å feire.

Vi trenger virkelig ikke flere!

Dere har allerede 8. mars!

Hvorfor må dere ha morsdag og?

Jeg synes synd på min gode campingvenn Ottar, som har samme navn som denne tulleorganisjonen for ubarberte, mannehatende sure kjerringer.

Jeg registrerer også at Kari Jaquesson er blitt en del av denne miserable gjengen.

Jeg pleide å like Kari Jaquesson før. Den gangen hun var fresh, stram og fin.

Jeg liker henne ikke så godt lengre.

Spesielt ikke etter at hun anbefalte en 17-år gammel jente å suge p... 10 gang om dagen.

Kjære Kari, du må huske at ikke alle har trent like mye som deg. Ikke alle har nakkemuskler som klarer å gjøre denne jobben 10 gang for dag.

Jenta er bare 17 år og liker kanskje ikke å gjøre dette 3650 ganger i året?

Hun har jo tross alt nylig passert den seksuelle lavalder!

Dessuten taler du vel litt imot dine medsøstre og?

Jeg har skjønt at de hater å glede menn.

Kjære Kari, det er nemlig slik at mange menn faktisk setter pris på en slik gest.

Hvis dere skal gjøre det ti ganger hver dag tror jeg dessuten at litt av gleden forsvinner og det blir dagligdags.

Ikke bare det Kari!

Jenta heter Anna DÅSnes?!?

Trur du ikke hun har blitt mobbet nok? Trenger du å misbruke din mediemakt til å mobbe henne enda mere?

Selv om det er mange år siden du klarte å glede oss menn på tv i tights, så er du tross alt enda en C-kjendis.

Bruk denne "makten" med måte.

Snart er det biff og blowjob dagen.

Det hadde kanskje vært lurt å vente til den dagen med budskapet ditt?

Det er også valentinsdag i dag.

Denne dagen feirer vi ikke i vårt hus. Mest fordi den faller på en mye viktigere dag

Det er som kjent min fødselsdag.

Mari er også klar over at hun har fått den ultimate valentinsgaven.

Hun har jo MEG!

Jeg er romantisk og omtenksom de andre 364 dagene i året.

Vi trenger virkelig ikke denne tulledagen som jeg sammenligner med Halloween.

Vi bor i Norge, folkens. Gå julebukk heller!

Idag blir det ingen spising av trist mat eller fysiske utskeielser, med unntak av Maris årlige kveldskos med meg.

Det er min måte å feire kvinnen på i dag.

Ja forresten!

Gratulerer med morsdagen mamma!

❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤

Jeg benytter anledningen også anledningen til å gratulere deg med din fantastiske sønn.

Vi blogges.

40 & fabulous!

Jeg fryktet at jeg kanskje kom til å bli litt deppa og lei meg over å fylle 40 år.

Kom jeg til føle meg gammel?

Har jeg fått utrettet noe etter mine 40 år på planeten?

Ingen av disse følelsene er fremtredende.

Jeg føler meg fabulous!

Istedenfor tenker jeg på ALT jeg faktisk har gjort og opplevd på denne livets reise!

Jeg har 3 flotte barn!

Jeg er ikke lite stolt over å kunne fortelle dere at jeg har kjempet meg gjennom 3 fødsler uten noen form for smertestillende!

Ikke så mye som én paracet har jeg tatt!

Selv om vi menn eldes mye bedre og er fruktbare mye lengre enn kvinner så blir det neppe flere barn.

Det er nemlig få biler med 7-seter som jeg liker! De ligner på kassebiler og kler meg rett og slett ikke.

Dessuten vil jeg oppleve konfirmasjonen til mine søte små, uten å måtte ha med meg voksenbleier, hjemmehjelp og rullator pga alder.

Jeg har en samboer!

Selv om hun begynner å trekke på årene, hun blir 29 år i år, og kvinner ikke eldes like verdig som oss menn, så liker jeg henne og tror jeg blir å beholde henne, hvertfall en stund til.

Jeg har reist mye!

Jeg har vært mye i utlandet. Spesielt i den tiden jeg bodde Karasjok. Det ble den gang utallige turer til Karigasniemi.

For å ikke glemme alle campingturene til Nord-Sverige!

Ikke for å skryte altså.

Jeg har vært i Kiruna, Jokkmokk, Gallivarre og Boden, bare for å nevne noen plasser. Jeg har til og med vært i Skellefteå på campingen der.

Jeg er skolert.

Ikke bare er jeg ambulansearbeider!

Jeg har aldri sluttet å utdanne meg!

Gidder ikke å ramse opp alle, men jeg tar med noen av de viktigste og tidskrevende.

- 40 timers HMS-kurs

- Ridekurs

- 5 timers førstehjelpskurs

- Ranskurs (det tok HELE dagen, nesten)

Jeg forstår at dere nå lurer på hvordan jeg har klart å gjøre alle disse tingene på kun få år?

Det krever bare litt planlegging og struktur, så kan alle gjøre litt mere ut av livene sine. 💪

Man lever bare ett liv, folkens! 👏

Jeg har drevet med idrett.

Jeg opplevde stor suksess som fotballspiller på Klippen U&IL og HT&IF på alderbestemt nivå.

Det var noen få nedturer og.

Sånn som det forsmedelige 21-0 tapet mot Porsanger.

Jeg har bodd på eksotiske steder!

- Karasjok vår hovedstad i sapmi.

- Tromsø, det er faktisk Burger King og kinarestaurent der, så jeg trenger vel ikke si mere om det?

Jeg har til og med bodd i sydligere strøk, nærmere bestemt Orkanger i SØR-Trønderlag!

Som dere skjønner har det vært 40 hektiske år, så jeg synes faktisk det skal bli deilig å roe ned etter alt jeg har gjort på denne korte tiden.

Det er ikke forsøk på å få dere lesere til å føle dere betydningsløse, altså!

Jeg prøver bare å motivere dere og følge drømmene deres.... ❤

Bloggen!

Jeg har nå i flere dager vært på topp av blogglisten til blogg.no i Nordkapp!

Selv om det ikke har vært uten å føle misunnelsen på kroppen, spesielt i går, når Bønna gjorde det han gjorde.

Men det er vel slik det er å plutselig bli verdenskjent?

Det eneste jeg mangler i livet mitt nå, er en ny snøscooter!

Og til dere følgere:

Jeg kan opplyse om at jeg kanskje snart har min første sponsor på kroken.

Min tidligere kollega Stian har viet sitt liv til ballett. Han har startet opp ballettshop.no.

Stian vet at jeg også egentlig har lyst å drive med ballett på heltid, men at det er vanskelig i kjedelige og jantelovstyrte lille Norge.

Han har lyst til å sponse meg!

På tross av at bedriften hans er nyoppstartet vil han tilby meg en attraktiv avtale!

Dette er en stor avgjørelse og jeg har fortalt ham at jeg må tenke på det.

Stian respekterer dette og støtter meg i at dette er noe jeg ikke bare kan hoppe ut i.

Litt fordi jeg ikke vil ødelegge vårt vennskap med business.

Litt fordi han er nyoppstartet og jeg vil ikke belaste han økonomisk.

Jeg vet heller ikke om jeg er klar for å slutte i jobben og drive med ballett på heltid.

Ballett er en ensom beskjeftigelse i finnmark.

Det vil bli mye reising og det er vanskelig å kombinere med familielivet.

Jeg vil jo ikke at mine barn skal huske meg som faren som aldri var hjemme.

Dessuten er jeg redd for at mine lesere skal oppfatte meg som billig når jeg poserer på bloggen i klær som etterlater lite til fantasien.

Vi får se....

Som dere skjønner går jeg spennende tider i møte og jeg har mye å tenke på.

Jeg vil gjerne høre hva dere lesere mener, siden det er DERE som har skapt meg og bloggen.

Vi blogges

Les mer i arkivet » September 2016 » Februar 2016
fredmagnejohansen

fredmagnejohansen

40, Nordkapp

Forlovet med Mari, har 3 barn. FEITnessbloggen! Skriver mest om prosjekt tjukkas, men også om ting som interesserer meg. Mest tull og selvironi ispedd noe alvor. Vil ikke såre noen, men hvis det skjer så si fra. Følg meg på Instagram: fredthered76

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits